Om kom til Orkanger

© 2019 komtilorkanger.no | Personvern retningslinjer

Vil du ha post?

Kom til Orkanger er etablert for å fremme Orkanger som bosted. Har du tips til en god historie, kanskje en ledig stilling i din bedrift eller vil du bidra med flotte bilder? 

 

Ta gjerne kontakt med oss

 

  • White Facebook Icon

Orkanger

Orkanger – by nr 103

Orkanger fikk bystatus 1.juli 2014, som by nummer 103 i Norge. Byen er Orkdals kommunesenter og regionsenter for den sørvestlige delen av Trøndelag.

30 bygårder i sentrumsgata fra Tverradkomsten i sør til Trondheimsveien i nord finner vi nesten 60 virksomheter. Totalt har disse bedriftene ca 250 ansatte som jobber profesjonelt og målbevisst for å gjøre byen til en attraktiv småby. I tillegg til alle bedriftene ligger Orkanger barneskole og ungdomsskole i sentrum med sine 86 ansatte og 550 elever.

MANGFOLDIG BY

Virksomhetene har et mangfold av tjenestetilbud – alt fra dagligvare, frisør og kroppspleie, lege, tannlege, regnskap, bank, finans, boligomsetning, klær, husflid, gaver og interiør, advokatvirksomhet, motell, kafé, bar og restaurant, bingo, VVS, elektro og belysning. I tillegg har regionens Politikammer tilhold her og byen har sin egen avisredaksjon.

Orkanger – eller kjøpstedet Orkedalsøren som navnet var rundt 1900, var egen kommune fra 1920 til 1963. Det ble debatt om kommunenavnet og forslagene var Orkang, Orkangr, Thamshavn, Orkstad og Njardarvik. Kommunestyret vedtok navnet Orkanger, men navnet Orkdalsøra fikk leve videre på folkemunne og blir ofte forkortet til Øra. Den nordlige delen av den gamle trehusbyen som strekker seg fra bykjernen og nordover til fjorden, heter Nerøra.

BYVEDTAKET

Byen Orkanger er omtrent identisk med den gamle Orkanger kommune. Byen er rundt 6,3 kvadratkilometer med en klar bykjerne ved handlegata rundt byens torg. Byen har omtrent 8300 innbyggere av 12200 innbyggere i hele Orkdal (2019). Byen ligger 11 meter over havet.

Orkanger ble stadfestet som by av kommunestyret 28. mai 2014: «Med hjemmel i kommunelovens § 3.5 vedtar kommunestyret at Orkdal kommune blir bykommune fra 01.07.2014. Da Orkanger er det eneste tettstedet i kommunen med bymessig preg, servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse slik kommuneloven krever får byen navnet Orkanger. Målsettingen i Orkdal 2040 om at småbyen skal ha en kompakt levende bykjerne med attraktive sentrumsfunksjoner innen gangavstand skal oppnås ved økt fokus på etablering i en bykjerne.»

BO OG JOBBE I ORKANGER

I tillegg til boligområdet Nerøra og bykjernen Orkanger, består byen av flere bydeler. Det er boligområdene Rømmesmoan (Moan), Hovsbakkan, Rømmesbakkan, Perbakkan og Joplassen. Byens stolthet er den sentrumsnære Idrettsparken med Idrettshall, klatrehall, friidrettsbane, hovedarena for fotball, tre kunstgressbaner, Orklandsbadet og Folkehelsesenter. Nærmeste nabo til Idrettsparken er friluftsområdet Gammelosen med tursti, badeplasser, benker og sittegrupper. Vedlikeholdsarbeidet i Gammelosen blir gjort av flere frivillige og velforeninger. Det er mange muligheter for bading fra tre sandstrender, padling og kajakkroing.

Sør for sentrumskjernen finner vi kommunens rådhus som er bygd sammen med Orkdal kino og kulturscene. Fra 1970- og 80-tallet har det vokst opp to kjøpesenter som har bidratt til å gjøre Orkanger til et ledende handelssentrum i hele regionen. I og rundt sentrumskjernen er det bygd flere store leilighetsbygg slik at Orkanger er inne i en storstilt fortettingsprosess.

INDUSTRI OG TRADISJON

Byens utvikling har alltid vært påvirket av elva Orkla og nærheten til Orkdalsfjorden. Kommunens store industriområde Grønøra er etablert i den gamle elveosen. Grønøra åpnet for en storstilt industriutvikling med hovedvekt på offshore, mekanisk industri og havnevirksomhet. Kontakten med fjorden for folk flest er ført videre gjennom Båtklubben Ternas småbåthavn og fiskemuligheter fra det gamle kaianlegget Langbrua.

Langbrua er ett av flere historiske minnesmerker etter familien Thams som startet flere næringsvirksomheter på slutten av 1800-tallet. En av Thams-ene, gründeren Christian Thams, utviklet sagbruksvirksomhet, jernbanetransport og gruvevirksomhet på Løkken Verk først på 1900-tallet som la grunnen for moderne industrivirksomhet i hele dalføret.